Kilde: Wikipedia. Sider: 35. Kapitler: Medlemmer av SED, SED-politikere, Erich Honecker, Heinz Hoffmann, Egon Krenz, Erich Mielke, Matthias Platzeck, Walter Ulbricht, Willi Stoph, Hilde Benjamin, Lothar de Maizière, Ernst Wollweber, Rainer Eppelmann, Günter Schabowski, Wilhelm Pieck, Lothar Bisky, Gregor Gysi, Heinz Keßler, Joachim Herrmann, Theodor Hoffmann, Harry Tisch, Ibrahim Böhme, Anna Seghers, Marianne Birthler, Markus Meckel, Georg Dertinger, Gottfried Lessing, Otto Grotewohl, Konrad Naumann, Herbert Häber, Margot Honecker, Willi Bredel, Ingeburg Lange, Margarete Müller, Alexander Schalck-Golodkowski, Günther Kleiber, Wolfgang Ullmann, Paul Verner, Horst Sindermann, Hermann Kant, Oskar Fischer, Hans Modrow, Hanna Wolf, Manfred Gerlach, Friedrich Dickel, Christa Luft, Wilhelm Zaisser, Kurt Hager, Albert Norden, Günter Mittag. Utdrag: Erich Honecker (født 25. august 1912 i Neunkirchen, død 29. mai 1994 i Santiago de Chile) var en tysk kommunistisk politiker fra DDR. Han var generalsekretær i det statsbærende kommunistpartiet SED og statssjef i DDR fra 1976 til 1989, da han gikk av etter store protester og ble etterfulgt av Egon Krenz. Etter Tysklands gjenforening flyktet Honecker først til Sovjetunionen, men ettersom det sovjetiske regimet selv kollapset ble han utlevert til Tyskland av den nye russiske regjeringen under Boris Jeltsin. Tilbake i Tyskland ble han fengslet og derettet tiltalt for forbrytelser begått under den kalde krigen. Dette gjaldt i særlig grad hans ordre til DDRs grensevakter om å skyte enhver person som forsøkte å krysse grensen til Vest-Tyskland, f.eks. gjennom å flykte over Berlinmuren. Imidlertid ble Honecker syk under rettssaken. Han ble diagnostisert med uhelbredelig kreft og derfor løslatt fra fengsel. Han døde i Chile rundt halvannet år senere. Under sin tid som leder for DDR stod Honecker for en særlig totalitær kommunisme, og motsatte seg alle forsøk på reformer. Så sent som i 1989 mente han at Berlinmuren ville stå i hundre ...